Hopp til hovedinnhold

Struves meridianbue - matematikk og stjernehimmel

Hvor stor er jorda og hvilken form har den? Hvor stor er sola? Hvor langt borte er månen? Dette er spørsmål mange har stilt gjennom tidene. Størrelsene til månen og sola og avstandene til planetene i solsystemet, kan beregnes ut fra observasjoner når vi vet størrelsen og formen på joda. I dette undervisningopplegget skal vi se på hvordan størrelsen og formen på jorda ble målt før vi tok i bruk satellitter.

Nordnorsk vitensenter har i samarbeid med Alta museum utviklet noen undervisningsopplegg knyttet til verdensarven Struves meridianbue. Undervisningsoppleggene er knyttet til matematikk (geometri, sirkler og ellipser) og astronomi. Under finnes informasjon om verdensarven og link til undervisningsoppleggene.

UNESCO, verdensarv og Struves meridianbue

Verdensarv er en fortelling om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Om de erfaringene vi deler, slik som historie og miljø og hva vi gjør for å skape en bedre framtid. Struves meridianbue er en av over 1000 steder som står på verdensarvlisten. Meridianbuen er en kjede av trekanter langs en meridian fra Svartehavet til Hammerfest. Målet med å måle opp meridianbuen på 1800-tallet, var å få mer nøyaktig kunnskap om jordas størrelse og form.

Bilde

De forente nasjoner (FN) er en internasjonal organisasjon som ble etablert 24. oktober 1945, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog. UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon med formål å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme internasjonalt samarbeid gjennom utdanning, vitenskap og kultur for å fremme universell respekt for rettferdighet, rettssikkerhet og menneskerettigheter sammen med frihet.

Rundt om i verden er det naturområder og kulturminner som er av en så stor betydning at dersom disse forsvinner, vil menneskeheten ha mistet noe som ikke lar seg erstatte. Ideen om å ta vare på det umistelige skapte ideen om verdensarv. I 1972 signerte de første nasjonene en konvensjon for verdens kultur- og naturarv. Alle stedene på verdensarvlisten har enestående universell verdi. For å komme på denne listen må kultur- og naturområdene passe inn i ett eller flere utarbeidete kriterier.

Den 15. juli 2005 erklærte UNESCO at 34 av de 265 opprinnelige målepunktene til Struves meridianbue er verdensarv. Alle de 34 punktene har en eller annen markering; et hull i fjellet, en jernbolt, ei steinrøys eller en statue. Struves meridianbue er det første teknisk-naturvitenskapelige kulturobjekt som ble med på verdensarvlista.

Den russiske astronom og geodet Friedrich Georg Wilhelm Struve (1793 - 1864) ledet det omfattende prosjektet med å måle opp meridianbuen. Resultatene var et viktig steg i utviklinga av kunnskapen om jorda, noe som gjør denne meridianbuen universelt viktig for hele menneskeheten.

Bilde
Varde på toppen av Lille Raipas

Oppmålingene forgikk fra 1816 til 1855 og fikk vitenskapsmenn fra forskjellige nasjoner til å jobbe sammen. Instrumentmakere utviklet nøyaktige måleinstrumenter utfra vitenskapens behov, mens monarkene i Stor- Russland og Sverige/Norge var enige om felles mål i vitenskapens tjeneste og finansierte prosjektet. Dette var også første gang Norge deltok i et internasjonalt vitenskapsprosjekt.

Les mer om Struves meridianbue på
Struves meridianbue
Norges verdensarv, Struves meridianbue

Undervisningsoppleggene

Begge undervisningsoppleggene passer best for mellomtrinnet. Klikk på linkene for å gå inn på undervisningsoppleggene.

Struves meridianbue - jordas størrelse og form
Her utforskes sirkler for å vise hvordan man kan måle en del av jordas omkrets, og finne ut hvor stor jorda er.

Struves meridianbue og stjernehimmelen
Her fortelles det om koordinater på jorda og himmelen, visers hvilke stjerner som ble observert, og hvor på himmelen de finnes.