Mytologi og overtro

Fra overtro til viten

bilde Gjennom årtusener er det skapt historier, myter og forestillinger om fenomenet nordlys. Nordlyset knyttes derfor ikke bare til forskning og naturvitenskap, men også til overtro, kultur, mystikk og religiøse forestillinger.
Nordlysskildringer finnes igjen også i litteratur og i bildende kunst.

Troen på det overnaturlige

bilde Den greske filosofen Aristoteles så antakelig nordlys i år 344 f.kr. Han sammenligner nordlyset med flammer fra forskjellige jordiske lyskilder.

Illustrasjon av nordlys over Nürnberg i Tyskland i 1591. Menneskene er tydelig oppskaket av dette synet. De eldste beskrivelser av nordlyset finner vi i middelhavslandene og Kina. Fordi nordlyset hovedsakelig opptrer over polarområdene, har oldtidens menneskene i disse områdene i beste fall sett noen ganske få nordlysutbrudd. Profeten Esekiel oppfattet det han så, som et tegn fra Gud: "Jeg hadde et syn. Se, et stormvær kom fra nord. Det var en stor sky med flammende ild."

Kongespeilet

bilde Vikingskip under nordlysbue. Vignett av Gerhard Munthe. Illustrasjon til Norges kongesaga av Snorre Sturluson.
Den første realistiske omtale av Nordlyset finnes i det norske verket Kongespeilet fra 1200-tallet. I sterk kontrast til de vanlige europeiske oppfatninger i middelalderen beskrev Kongespeilet nordlyset som et naturlig fenomen. Bokens ukjente forfatter presenterte teorier som ikke så sin like før nesten 500 år senere. Kongespeilet gav også naturfenomenet navn - Nordurljos.

Men etter hvert kom også norske tenkere under innflytelse av de "lærde" i Europa. Hundreårene etter Kongespeilet ble derfor også Norge preget av dogmefylte og fantastiske oppfatninger av nordlyset.

Innledende forskning

bilde Nordlyset i mars 1716 ble sett over store deler av Europa. Denne samtidige illustrasjonen stammer fra Danzig i Tyskland.
I mars 1716 ble det sett et nordlys i London som kunne observeres over hele Mellom-Europa. Den berømte engelske astronomen og vitenskapsmannen Sir Edvard Halley var blant dem som observerte nordlyset. Han lanserte teorier om nordlyset basert på en erfaringsmessig tilnærming - til fortrengsel for spekulasjoner og dogmetro.

Ut fra egne observasjoner av nordlysbuens krumming og sitt kjennskap til magnetfeltets geometri sluttet han at disse to fenomener hadde en nær forbindelse. Dette ble innledningen til den moderne nordlysforskning som fant en grobunn i den tankefrihet som opplysningstiden gav muligheter for.

Vårt århundre

bilde Kristian Birkeland er en av nordlysforskningens mest sentrale personer. Blant annet skapte han kunstig nordlys i et laboratorium gjennom Terrella-eksperimentet.
I 1896 publiserte den norske forskeren Kristian Birkeland den teori som skulle fremstå som den mest holdbare nordlysteori inn i det tjuende århundre. Birkeland underbygget sine teorier med eksperimenter i laboratorier.

Birkelands idé var at elektrisk ladede partikler - katodestråler - strømmer ut av solflekkene med så stor hastighet at de trenger langt ned i atmosfæren i polområdene, ledet av jordas magnetfelt. Når partiklene kommer ned i de tettere luftlag, kolliderer de med gassene i atmosfæren og bremser opp slik at de tenner atmosfæregassene, som lyser som buer og stråler.

Mystikk

bilde Forestillingene om nordlyset har gjerne vært knyttet til frykt eller ærefrykt, og helt frem til opplysningstiden ble nordlyset knyttet til de gjeldende oppfatninger om himmel og helvete. De norske vikingskaldene kalte himmelbrua mellom gudeheimen og jorda Bifrost. De kan ha tenkt på nordlyset. I så tilfelle hadde nordlyset sin egen gud i norrøn mytologi: Heimdall. Folketroen i Norden knyttet nordlyset til døde kvinner generelt, til de døde jomfruers sjel spesielt.
I Kina ble nordlyset oppfattet som et varsel om forestående fødsler.

Denne billedveven bærer tittelen "Beilere" eller "Nordlysets døtre" og er tydelig inspirert av norrøne myter der nordlyset ble forestilt som et kvinnelig fenomen.

Samisk tradisjon

bilde I samisk tradisjon ble nordlyset oppfattet å ha en overnaturlig kraft som en påkalte i tvistemål. Samene har symboler fra nordlyset på sine runebommer. Slike og andre oppfatninger om nordlyset har til alle tider eksistert hos folkene som har bebodd de breddegrader hvor nordlyset sees oftest. Blant samene har nordlyset flere navn - det kalles også Guovssahas, som betyr det hørbare lyset. Samene forbandt nordlyset med lyd.

Denne tegningen er den eldste (ca. 1767) vi kjenner som framstiller nordlyset i Finnmark på en realistisk måte, og den viser jegere som jakter på rev under nordlyset.

Moderne overtro

bilde Når vi snakker med folk flest om nordlyset i dagens Norge, blir det forbausende ofte fortalt om hvardan de som barn viftet med hvite klær mot lysspillene og hvordan de trodde at bevegelsene i nordlyset økte med styrken i deres egen vifting.

Ulf Dreyer har i dette bildet gjenskapt noe av denne stemningen mens nordlyset bølger over de karakteristiske fjellene på Kvaløya ved Tromsø.

Nordlys
Fakta om nordlyset
Observere nordlyset
Fotografere nordlyset
Solaktivitet og nordlys
Nordlyslinker