Snøfokk
Snøfokk
Vinden kan flytte på snøen. Ved lav vindhastighet kalles dette snødrift og ved kraftigere vind kalles det snøfokk.

Ved vindstyrke omkring 10 m/s (frisk bris) vil tørr nysnø drive lavt over snøflaten, gjerne under øyehøyde. Ved 15–20 m/s (stiv til sterk kuling) virvles snøen høyt opp og kan gi sterk reduksjon i synsvidden.

Snøen som flyttes med vinden kan legge seg i snøfonner og snøskavler på lesiden, for eksempel i vindskyggen under en fjellside. Vinden kan på kort tid samle store snømengder i dype drivsnøfonner som bare er løst bundet til det gamle snøskiktet under. Snøkrystallene i snøfonna er derimot tett sammenbundet: i motsetning til i nysnø, der snøkrystallene ligger tilfeldig i forhold til hverandre, er krystallene deformert etter vindtransporten og haket inn i hverandre slik at snøen danner flak som lett kan gli oppå det gamle snølaget og utløse flakskred. Overheng kan også få folk til å falle utfor fjellsider.

Snøfonner er ofte et problem for folk på veier og foran inngangsdører. På veier samler snøfonner seg langs midtstripa på veien. I fjellområder kan vi lage snøgjerder eller skigarder på vindsiden av veien for å samle opp snøen i fonner langs gjerdet før den når veien.

Se også