Et senter for oppdagelseslyst!

Solursida

Introduksjon
Solur i Norge
Solurtyper
Solur og tid
Solur og matematikk
Norske solur før i tiden
Solur i skolen
Solur du kan lage selv
Bøker om solur
Solurlenker
Uvanlige typer ur

Solur og tid

Under beskrivelsen av enkelte solurtypene, beskrives det hvordan solurene skal innstilles for å vise sann soltid. Sammenlikner man sann soltid med mekaniske ur, vil man imidlertid se at denne ikke stemmer overens med normaltid som mekaniske ur viser. Denne teksten beskriver hvordan man kommer til normaltid fra sann soltid.

Sann soltid

Sann (lokal) soltid er tiden gitt av sola. Sann soltid er 12 når sola står i sør. Et soldøgn er tiden fra sola står i sør til den står i sør neste gang. Soldøgnet er ikke like langt hele året, noe man kan se ved å se på tiden fra sola står i sør til den står i sør neste dag ved jevndøgnene og solvervene. Tidspunkter for når sola står i sør, finnes i Almanakk for Norge.

Sann mellomeuropeisk soltid

Første trinn i overgangen til norsk normaltid, er fra sann lokal soltid til sann mellomeuropeisk soltid. Denne siste er sann soltid for meridianen 15° øst for Greenwich, referansemeridianen for mellomeuropeisk tid. Solur stilt inn etter sann lokal soltid viser for mye dersom de er øst for 15° øst og for lite om de er vest for 15° øst.

Lengdedifferansen er et steds østlige eller vestlige posisjon i forhold til 15° øst målt i grader. Tromsø ligger på 18° 56' 30'',8 øst. Lengdedifferansen for Tromsø er dermed 3° 56' 30'',8.

Solur kan justeres slik at de viser sann mellomeuropeisk soltid i utgangspunktet. Horisontale og vertikale solur og varianter av disse, må justeres til sann mellomeuropeisk soltid ved konstruksjon. Ved beregning av vinkelen for timelinjene justeres solas timevinkel etter stedets lengde. For steder øst for 15° øst, trekkes lengdedifferansen fra timevinkelen, og for steder vest for 15° øst, legges lengdedifferansen til.

For ekvatoriale og armillariske solur, roteres urskiva like mange grader som lengdedifferansen utgjør. For steder øst for 15° øst roteres urskiva med sola, og mot sola for steder vest for 15° øst.

En alternativ måte å finne sann mellomeuropeisk tid, er å regne om lengdedifferansen til timer og minutter, notere den ned, og trekke eller legge til tiden når sann soltid er lest av.

Middelsoltid og tidsjevninga

Jordas rotasjon rundt sin akse gir sola en tilsynelatende vestlig bevegelse (og gjør at vi kan lage solur).

Jordas bevegelse i bane rundt sola gir sola en tilsynelatende østlig bevegelse. Jordaksens helling og jordbanens ellipseform gjør at jordas bevegelse i banen er ujevn, noe som igjen gjør at soldøgnet har ulik lengde gjennom året. Soldøgnet er lengst ved vintersolverv og kortest ved jevndøgnene.

For å unngå problemene med ulik lengde på soldøgnet, er det laget en middelsol som beveger seg med konstant fart langs himmelekvator. Differansen mellom sann soltid og middelsoltid kalles tidsjevninga (engelsk: equiation of time). Tidsjevninga finnes i form av grafer eller tabeller som man kan bruke for å finne ut hvor mange minutter man må legge til eller trekke fra sann soltid for å få middelsoltid. Har man et solur som er justert til sann mellomeuropeisk soltid, vil man ved å bruke tidsjevninga få normaltid. Her finnes et Excel ark med tidsjevninga, både som tall og graf.

NB! Når man justerer for tidsjevninga må man passe på hvordan tabellen eller grafen er satt opp. Noen bruker tidsjevning = sann soltid - middelsoltid, andre bruker tidsjevning = middelsoltid - sann soltid.

Den mest kjente effekten av tidsjevninga er analemmaen, en 8-talls figur som kommer fram dersom man markerer solas posisjon ved samme klokkeslett (normaltid) gjennom året, for eksempel ved å fotografere sola fra ett sted gjennom hele året. Her finnes en engelsk beskrivelse av analemmaen med bilder. For å justere for tidsjevninga, kan man tegne inn analemmaen på timelinjene som her.

For spesielt interesserte: Middelsola kommer fram på følgende måte:

En dynamisk middelsol starter samtidig med den virkelige sola når jorda er i perihel (nærmest sola), følger ekliptikken med konstant fart og kommer tilbake til perihel sammen med sola.

Middelsola starter sammen med dynamiske middelsola i vårjevndøgnspunktet, går med konstant fart langs ekvator og kommer tilbake til vårjevndøgnspunktet samtidig med den dynamiske middelsola.

Normaltid (sonetid)

For å få norsk normaltid fra et solur må man justere tiden ut fra solurets posisjon i forhold til 15° øst meridianen. Dette gjøres enten ved å justere soluret som beskrevet over, eller legge til eller trekke fra lengdedifferansen omregnet fra grader til timer og minutter. Deretter må man legge til eller trekke fra tidsjevninga.

Regneeksempel:

Lengdedifferansen for Tromsø er 3° 56' 30'',8 eller 3°,9419. Omregnet til timer (15°=1 time) blir dette 0,2629 timer eller 15 minutter og 46 sekunder, normalt vil 16 minutter være passende justering. Når et solur i Tromsø (eller andre steder på samme lengdegrad) viser 11.00 sann soltid, er sann mellomeuropeisk soltid 16 minutter på 11 eller 10.44.

1. mai er tidsjevninga (middelsoltid - sann soltid) cirka -3 minutter. Soluret i Tromsø som viser 11.00 sann soltid eller 10.44 sann middeleuropeisk soltid, viser 10.41 normaltid. Siden vi bruker sommertid i mai i Norge, vil mekaniske klokker som armbåndsur og lignende vise 11.41.

Sommertid

Sommertid ble opprinnelig innført som et energisparingstiltak. Ved å trekke en time fra normaltiden blir det lyst lengre på ettermiddagen og man reduserte behovet for belysning. Mer sommertid finnes her.