Solursida

Introduksjon
Solur i Norge
Solurtyper
Solur og tid
Solur og matematikk
Norske solur før i tiden
Solur i skolen
Solur du kan lage selv
Bøker om solur
Solurlenker
Uvanlige typer ur

Solur i Norge i tidligere tider

Solur ble brukt som mål for tida før mekaniske solur. Bruken av solur varierer fra land til land, med landene rundt middelhavet som fronten innen utviklingen av solur.

Det finnes lite dokumentasjon om bruken av solur i Norge og få gamle solur er bevart sammenliknet med Mellom- og Sør Europa, men noe finnes.

Landskapet som solur

Når sola var oppe, bruktes den som markør for tida på dagen. Ofte såg man på hvor sola var i forhold til landskapet og brukte kjennemerker i landskapet sammen med sola for å bestemme tida på dagen. En rest av denne tradisjonen finner vi i navn som middagsfjell, nonstind og liknende. Solmerkene varierte fra gård til gård, og en ås som var middagsmerket for en gård, kunne være noonsmerket for en annen gård.

Gamle solur

På storgårder og mer offentlige steder kunne man ha mer forseggjorte solur. Eksempler på dette er Svanøy hovedgård hvor de har bevart et solur i kleberstein, og Fredriksvern verft hvor det finnes rester etter et solur. I husene til mer alminnelige folk, kunne man ha middagsmerker i vinduskarmen eller enklere solur bestående av en treskive og en loddrett viser. Eksempel på det siste finnes i samlingene til Sverresborg folkemuseum.

Det ble også risset inn solur i stein, som på Skarsteinen i Angedal. Dette soluret er slitt bort av vær og vind, men minnene om soluret og bruken av det finnes fortsatt i bygda.

Messesolur

Langs med Norges (og Sveriges) kyst finnes kompassroser risset inn i fjellet (eksempel på kompassroser). I tillegg til kompassrosene, kan man også finne enkle solur fra middelalderen som til forveksling kan likne kompassrosene. Sjefsingeniør Johan Anton Wikander har, i tillegg til å kartlegge kompassroser rundt om i landet, også funnet en del messesolur. Ett av messesolurene han har dokumentert, er beskrevet i artikkelen "Solur eller kompassrose på Halten?" i Årbok for Fosen 2003.